SanFran er en fantastisk by å spasere rundt i. Gatene er lette å orientere seg i, det finnes masse transport og taxis er billig. 

  

Mens vi går rundt og koser oss glugg ihjel, er det umulig å ikke legge merke til alle som ikke har en like hyggelig hverdag. Til tross for at hotellet vårt ligger kun et steinkast unna luksusutikkene er det flust av uteliggere over alt rundt der vi bor. Her har en kar ordnet seg et lite hjem, midt på gata. Dyne, pute og et lite nattbord. Noen av dem er så høye at det ser ut som de går på stylter, en svart, god og rund dame er så skeiv at hun ikke legger merke til at parykken er tatt på bak fram, andre er så bleke og blå at de nesten er gjennomsiktige. Overalt selges dop rett foran øynene på oss. Heldigvis er det også politi på hvert et gatehjørne og det er forholdsvis rolig. Jeg spurte Danny hva han tror har skjedd med disse menneskene; "Dop skjedde disse menneskene, se, hun der ser ut som hun dro på fest for ti år siden og bare aldri ble ferdig, mange grunner til å ikke dope seg gående rundt her".