Jeg har alltid vært så fascinert av de menneskene som står klare i køen lenge før boarding. Spesielt når de samme menneskene er de som først skal av flyet og de som står og presser ved bagasjebåndet, hva har de det så travelt for? For meg er det nemlig reisen som ER målet. Å sitte å studere alle de ulike menneskene de ser på flyplassene. Le av barnefamiliene som stresser og roper, og misunne kjæresteparene som står og kliner. Være litt engstelig for om den skumle mannen med skjegg og turban som heelt sikkert kan være talibaner, skal på mitt fly osv. Og så er det selve flyturen. Sette seg ned, be om et glass vin. Sjekke hva som finnes av filmer å se på. Sette på en film. Bli servert litt mat. Mere vin. Sove litt og våkne til mere mat. Kanskje har man tilogmed reisefølge med en trivelig historie å fortelle. Dette var forøvrig første gang med Virgin Atlantic, men fordi de hadde så liten beinplass ( for mine 180 cm), ikke god mat og at de insisterte på å vekke meg hele tiden og andre merkelige rutiner, tror jeg det blir en stund til jeg reiser med dem igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar